ROYAL FØLING I FJÆRA

0
281
Uttrykket ”føling i fjæra” brukes ofte for å harselere med norsk, traust romantikk. Så er det jo også denne stemningen hun ønsker seg, den engelske designeren Johanne Fleming. Norsk natur er både rå og royal. 

Tekst: Marte Østmoe. Foto: Mona Moe Machava 

– Det rå, norske mot mine kreasjoner, gir akkurat den kontrasten jeg ønsker meg, sier den engelske designeren Johanne Fleming. Hun ønsker ikke merkelappen bryllupskjoledesigner, men går med på at hun lager kjoler man gjerne kan gifte seg i. De er individuelt tilpasset komponert etter personlige møter med kunden, de er gjerne i en dus farge, eller også mettet av blomster og bånd.

Solgt: Norsk natur selger som aldri før. Også utenlandske designere ønsker Norge som kulisse.

Johanne Fleming ønsker både eierne og kjolene et godt liv og sier det slik: – Kjolene må gjerne lede bruden inn i en lykkelig fase i livet, fylt av håp og fremtid. Designeren velger å tilføye dette: – Når jeg skal presentere designet, kommer yndigheten best fram nettopp i møte med rå, usminket natur. Bildene må gjerne gi assosiasjoner til eventyr, overtro og en mytisk verden.  

Underjordisk: Designer Johanne Fleming er opptatt av det underjordiske og ubegripelige. Nettopp dette uttrykket finner hun i norsk natur.

Rå, usminket natur fra Norge

Skal vi tro Miljødirektoratet er Fleming ikke alene om disse tankene. I bloggen Miljøblikk, skrevet av Miljødirektoratets direktør, Ellen Hambro, står det å lese: Norsk natur selger som aldri før.

Når jeg skal presentere designet, kommer yndigheten best fram nettopp i møte med rå, usminket natur
– Johanne Fleming, designer

Natur og Samfunn kan dessuten vise til Norges nasjonale mål om å (…) ivareta og videre­ allemannsret­ten, bevaring og tilrettelegging av viktige fri­luftslivsområder, og stimulering til økt frilufts­livsaktivitet for alle. Designer Fleming har en utvidet begrepsforståelse og ordet “alle” er for henne også modeller iført kjoler med slør og nupereller.

Det var ikke direkte den norske naturen som lokket Fleming til Norge. Det var bilder av landskapet.

Tyll møter toll

Men det var ikke direkte den norske naturen som lokket Fleming til Norge. Det var bilder av landskapet. Bilder fotografert av Mona Moe Machava. Mona er fra Larvik, men de to møttes under en work-shop i Cannes i Frankrike for tre år siden. Machava var da i startsgropen av prosjektet DagDrømmerne.

To år etter fikk DagDrømmerne, Mona Moe Machava, Barbro Titlestad og Karoline Løvall en rojal pakke i posten. Gråpapiret var stemplet England. Så langt alt godt, men det norske tollvesenet krevde at damene måtte kjøpe pakken ut og det for en klekkelig sum. Barbro sukker, – Intensjonen var jo bare god. Kjolene skulle avfotograferes og være midtpunktet i et av våre fotoshoots, vi hadde dem dessuten kun til låns en fattig uke. Det som i fremtiden ville utvikle seg til god reklame for landet og norsk natur, ble av tollvesenet bøtlagt. Titlestad innrømmer det glatt:

– Det var en hard jobb å ikke la tollvesenets regning overskygge den kunstneriske prosessen, denne unike muligheten.

Kystlinje: Kyststien i Stavern, et yndet feriested og trekkplaster for turister, men også for kunstnere og designere som Johanne Fleming. Foto: Marte Østmoe

Kunder over hele verden

Fleming på sin side har kunder over hele verden. Kundene som velger hennes kreasjoner, er bevisste personer som gjerne er interessert i mer enn hvit taft og flagrende slør, men kanskje også Norge som neste feriested.

Aldri i tvil: Designeren Johanne Fleming sendte sine håndsydde kjoler i posten til Norge. Bare bildene ble tatt i den norske naturen og av fotograf Mona Moe Machava, da ville alt bli bra mente hun. Foto: Marte Østmoe

Tåke i slepet, eller tåke som slep

Det var med stor andektighet at Flemings presang ble pakket opp hjemme i Vestfold. Vi snakker her håndarbeid, de fineste stoffer, kniplinger og omtanke i hvert sting. Skulle virkelig en slik skatt slepes ut i naturen? Tilhørte de ikke snarere festlokaler og ballsaler?  Nei, mente Fleming. Det var nettopp det norske og litt ruskete, designeren ønsket seg.

Det som i fremtiden ville utvikle seg til god reklame for landet og norsk natur, ble av tollvesenet bøtlagt

Kjolene skulle møte norsk kultur, vær og vind, de skulle bæres av nordiske modeller og kjenne på kalde vinder. Fleming drømte om gjennomtrekk skjørtene, ville at kjoleslepene skulle sveipe langs tang, tare eller også myr og tåkelagte vidder. I ettertid bekrefter Johanne Fleming at hun ikke hadde en anelse av hvordan DagDrømmerne ville løse oppgaven, ei heller hvem som kom til å bære kjolene hennes.

– Jeg tvilte aldri på at det kom til å bli bra, og visste at mine kjoler ville få innpass i deres verden.  

Alver: Mona Moe Machavas bilder gjør modellene om til alver, havfruer eller underjordiske skapninger.

Stoisk ro og skitne skjørtekanter 

Kjolene var i DagDrømmernes disposisjon i 7 dager. Barbro innrømmer at de var under ett visst press. Komplikasjonene med tollen tok det flere måneder å rydde opp i. Da kjolene skulle tilbake, var det billigere å legge dem i en koffert og selv ta turen over.  

Men før den tid fikk kjolene hard medfart og måtte utsettes for både sjøsprøyt og regn. Tidspresset, men også de naturskjønne omgivelsene i Stavern, gjorde at Kyststien ble valg som location. Modellene var jenter som tidligere var kontaktet, tvillingene Myndin og Aftur. Fotoserien fikk naturlig nok tittelen ”Twins”.  

Tvillinger: Flemings kjoler ble av trioen som utgjør Dagdrømmerne: Machava, Titlestad og Løvall, en del av fotoserien “Twins”.

Skog, hav eller på toppen av norske fjell

Johanne Fleming trekker på smale skuldre. Tvilling-tematikken var henne ganske ukjent, ikke brydde hun seg heller om kjolene ble fotografert i skogen, ved havet eller på toppen av norske fjell, men resultatet er hun fortsatt stolt av. De appellerer til kjoleinteresserte på alle nivå:  

Denne kvinnen som ofte har en skjult hale…Hva er det hun heter? Huldra?

–  Litt pragmatisk kan vi si at jeg jobber mot to kundegrupper, presiserer designeren.
– Først er det de som drømmer om en kjole skapt kun for dem og en spesiell anledning, deretter samarbeider jeg også med bryllupsbransjen i seg selv.

Johanne Fleming peker her på conditorer som legge si sjel i bryllupskaker, kokker som komponerer bryllupsmenyer, blomsterdekoratører med bryllupsbuketter som spesiale, samt dem som leier ut egnende lokaler. Designeren blunker under en mørk lugg:  

– Denne bransjen er stor. Å gifte seg går aldri av moten.  

Tvillinger og tang

Fleming innrømmer at det dertil er viktig å skape noe nytt. Finne sitt fragment. Selv var hun så heldig å finne Norge. Kanskje er det et paradoks. Norge er jo et land for fiskere og bønder. Men også nettopp derfor.  

– I naturen finner vi det magiske og det mytiske, forklarer Fleming, –  fotograf Mona Moe Machava spinner videre på dette og tar oss med inn i en helt egen, litt surrealistisk verden.  

Mytisk: Den norske naturen, de mytiske figurene, eventyrene og overtroen lokker turister og ikke minst kunstnere til landet vårt.

Så ligger det også i prosjektets navn. DagDrømmerne og i bildeserien ”Twins” der Flemings kreasjoner er midtpunktet, har modellene en sensualitet og en transparent skjønnheten som bare norske alver har. Designeren stopper opp. Leter etter ord, men velger i stedet å forklarer hvilket begrep hun er ute etter.  

– Modellene ligner denne norske kvinnen vi finner i eventyrene, hun som lokker mennene inn skogen, hun som er blendende vakker, men også har skumle hensikter. Denne kvinnen som ofte har en skjult hale… Hva er det hun heter?

– Huldra?

– Ja! Huldra! Kundene mine elsker det! Nå skjønner du sikkert hvorfor kjolene mine må møte norsk natur?