DREPER MYTEN OM KUNSTNEREN SOM ET DRØMMENDE SURREHODE

0
1467
Er kunstneren et drømmende surrehode som leverer best på grensen til sult? Nei, mener Sigrid Høyforsslett Bjørbæk, som tar et oppgjør med både kunstnermyten og kulturpolitikerne. Gjennom ulike roller har glasskunstneren utviklet et tydelig språk, både formmessig og verbalt.

Tekst: Ina Gravem Johansen Foto: Aliona Pazdniakova

– Mye gjenstår når det gjelder å tilrettelegge for kunstnerisk virksomhet i samtiden, ikke minst med tanke på arbeidsvilkår. Som mange andre kunstnere er jeg tvunget til å ha flere jobber for å overleve!

Sigrid Høyforsslett Bjørbæk er glassblåser og driver Bruket glasstudio i Bodø sammen med mannen Vegard Johannessen. Foruten å være glasskunstner, kommer hun fra en politisk engasjert familie. 

Sigrid Høyforslett Bjørbæk er politisk aktiv og mener at man på samfunnsnivå ser et stort gap mellom statusen kunstutstillinger har, og den betalingen utøveren sitter igjen med.

På Bruket er det travle dager. I tillegg til forberedelsene av nytt visningsrom har paret en fire måneder gammel baby – en tilværelse som Sigrid omtaler som avslappende: 

– Det er fint å ha permisjon fra noe, bruke litt tid på å reflektere over de store linjene og veien framover. 8. desember åpner paret det nye galleriet sitt i Bodø.

LES OGSÅ: NORSK DESIGN, INTERNASJONAL JUBEL. MEN NORDMENN KJØPER DANSK. – Mangel på kunnskap om kultur, sier Ragnhild B. Grytten som fronter norsk design.

– Kunstnere anses som surrete drømmere, noen som ikke evner langsiktig planlegging. Sannheten er at de som overlever i kunstbransjen ofte er svært kompetente både innen regnskap, markedsføring og prosjektledelse, sier glasskunstneren.

Myter om kunstneren skader utviklingen 

Den engasjerte glasskunstneren forklarer at hun på samfunnsnivå ser et stort gap mellom den statusen kunstutstillinger har, og den betalingen utøveren sitter igjen med. Ofte dekker ikke vederlaget engang kostnadene med å få fraktet og stilt ut verket. Langt mindre å produsere det.

– Samfunnet nyter godt av kunsten som skapes, mens den er et tapsprosjekt for den som skaper den. Det holder ikke med bobler i glasset på vernissagen. Dette er ikke en holdbar kulturpolitikk, sier hun og mener dessuten at det finnes en rekke myter rundt kunstnere som virker destruktivt på samfunnsutviklingen, både lokalt og nasjonalt. Fordommene hindrer kunstnere innflytelse i eget fagfelt.

ville utfallet av søknaden OM Å BLI EUROPEISK KULTURHOVEDSTAD blitt annerledes om kunst og kulturfeltets organisasjoner ble tatt inn tidlig i arbeidet?

For eksempel mener hun at kunstnere ikke inviteres med når det nedsettes prosjektgrupper innen kultur.

Dreper myten om surrete drømmere

– Kunstnere anses som surrete drømmere, noen som ikke evner langsiktig planlegging. Sannheten er at de som overlever i kunstbransjen ofte er svært kompetente både innen regnskap, markedsføring og prosjektledelse. I tillegg mestrer de å utvikle et håndverk. 

Når forslag kommer ut på høring til kunstnerorganisasjonene, er det gjerne for sent i prosessen. Premissene er allerede lagt, og prosjektene har gått glipp av kunstprofesjonens perspektiver, sier Sigrid.

Sigrid Høyforsslett Bjørbæk er glassblåser og driver Bruket glasstudio i Bodø sammen med mannen Vegard Johannessen.

I Bodø håper glasskunstneren at driften av det nye galleriet vil bidra til at både hun og mannen kan redusere dagjobbene. Mens Sigrid er ansatt i Kirkens Bymisjon, jobber Vegard som tømrer. Begge er utdannede glassblåsere og står for hver sin designlinje av Brukets produkter. Samtidig krever glassjobb ofte fire hender. Paret jobber tett sammen. Men holder det ikke å være glasskunstner? 

Foruten å være håndverker, kunstner og kurator, er hun også styremedlem i BONO og Norske Kunsthåndverkere.

– Det er interessant og viktig å delta i organisasjonslivet, sier hun. 

Overser kunstneres kompetanse i kulturprosjekter 

Sigrid bruker Bodø kommunes søknad om å bli Europeisk kulturhovedstad som eksempel på hvordan man ofte overser den kompetansen kunstnere sitter med. Det handler om å definere veivalg i kulturprosjekter, ikke å karre til seg midler: 

Både Sigrid og Vegard er begge er utdannede glassblåsere og står for hver sin designlinje av Brukets produkter. Foto: Bruket glasstudio.

– Kanskje ville utfallet av søknaden ha blitt annerledes om kunst og kulturfeltets organisasjoner ble tatt inn tidlig i arbeidet, sier hun og utdyper: 

– I Bodø har 2018 vært preget av kommunens søknad om å få status som Europeisk Kulturhovedstad i 2024. Kunstnere og kunstnerorganisasjoner fra Nordland fylke gikk sammen om en kronikk i Avisa Nordland. Der kritiserte de prioriteringene, prosjektarbeidet og prosessen bak søknaden, samt at ingen av kunstnerorganisasjonene ble tatt inn i prosjektgruppen som forberedte søknaden, sier hun. 

– Samfunnet nyter godt av kunsten som skapes, mens den er et tapsprosjekt for den som skaper den. Det holder ikke med bobler i glasset på vernissagen, sier en engasjert glasskunstner.

Bodøs søknad for svak

Kulturdepartementet svarte nylig at de ikke kunne støtte Bodøs søknad, og påpekte faglige og økonomiske svakheter ved prosjektet. Uten statens støtte og pengegaranti blir et slik stor satsing vanskelig å gjennomføre. 

Plnty har tidligere omtalt Bodø kommunes arbeid mot å bli Europeisk Kulturhovedstad. Som en av forberedelsene ble den amerikanske fotokunstneren Spenser Tunic invitert til å lage en fotoserie i Bodø. Tunic arbeider med å kle landskap med grupper av nakne mennesker. Prosjektet, som fikk tittelen Bodø Bodyscape, kostet 600 000 kroner og ble både hyllet og kritisert av publikum. 

Den verdenskjente fotografen Spencer Tunick kom til Bodø og fotograferte nakne mennesker i natur for 600 000 kroner. Foto: Spencer Tunick

Astrid Arnøy ved Nordland Fylkeskommune var prosjektleder for Bodø Bodyscape. Hun uttalte i september ’18 til Plnty at kunstnerne ville bli involvert fremover i prosessen, og at om Bodø ble Europeisk Kulturhovedstad ville betydelige midler engasjere lokale kunstnere.

Ikke adopter rollen du tillegges

Du er en tydelig stemme i offentligheten. Hvordan møtes ditt engasjement?

– Man kan oppfattes som vanskelig og negativ om man er tydelig i kulturpolitiske diskusjoner. Jeg tenker det er viktig å ikke adoptere den rollen man tillegges. Ikke gi opp verken saken eller den faglige integriteten. Jeg jobber med å holde en viss avstand til den politiske debatten, sette grenser, ikke bli absorbert av den.

Sigrid Høyforsslett Bjørbæk er tydelig både når det gjelder sitt verbale og sitt visuelle språk.

Slik mener hun grensesetting også er viktig i rollen som kunstner. Flere bør vurdere å takke nei til invitasjoner til utstillinger der regnskapet går i minus:

– Jeg er lei av argumentet at man skal være glad for å få synes. Problemet må løses på et overordnet plan. Man ønsker kunst, til glede for allmennheten. Det koster ikke mindre å tilby fellesskapet kunstopplevelser enn andre goder. Den erkjennelsen må politikere må ta inn over seg. 

Kunstneren reflekterer over at man i kulturdebatter aktivr bør invitere inn kritiske stemmer. Ved å åpne samtalerommet kan man oppnå en mer nyansert diskusjon.

LES OGSÅ: LIVET I EN SVART KOMEDIE. Erik Pirolt. En kunstners liv verdt å følge med på. Selv synes han det kan bli en svart komedie.

Tydelig. Også visuelt.

Sigrid Høyforsslett Bjørbæk er tydelig. Også visuelt.  Klare linjer sammenfatter hennes produksjon som strekker seg fra bruksgjenstander som vaser, boller, karafler til rent visuelle objekter. Kunstneren søker sitt formspråk gjennom en utforskning av glassets kvalitet.

Glasskunstneren er glad i å engasjere seg politisk, og kommer fra en familie hvor dette var normalt.

– For tiden forsker jeg mye i hvordan den blåste glassboblen kan åpnes. Slipes og sages i. Hvordan forholdet mellom innsider og utsider, lys og skygge, kan skape kontraster og uttrykk. En tydeliggjøring av glassets egen dialog.