LENNON ER DØD. LEVE LENNON.

0
460

Kjærligheten utholder alt, tror alt håper alt, tåler alt. Selv en musikkgruppes oppløsning, eller en popstjernes død. Beatles svinger fortsatt. Et collage av John Lennon er endelig sendt fra Stavern til New York. Mottakeren er Yoko Ono. 

Tekst: Marte Østmoe  Foto: Ane Cathrine Buck /studiobuck

Han skulle vært 78 år nå, John Lennon. Den største av de fem i Beatles, vil noen mene.

Kunstneren Chris Rønneberg er ikke i tvil. Jo, Lennon var en rebell, men også en låtskriver som våget å gå i dybden. Den absolutt beste! 

Mordet på Lennon ble et sjokk for den unge kunstneren Chris Rønneberg. Å samle utklipp av poppstjernen, ble hans måte å avreagere på. Utklippene ble til collagen ”8. desember 1980”, vist på Vestlandsutstillingen i 1981. Fortsatt dukker Beatles som band og Lennon som soloartist opp som ørsmå portrett i Rønnebergs nyere arbeid og musikken har alltid akkompagnert kunstnernes arbeidsdager, ”Imagine ye, ye, ye”.  

8. desember: Etter John Lennons død gikk kunstner Chris Rønneberg i gang med å samle bilder av popstjernen. Resultatet ble verket «8. desember 1980», bestående av små, små bilder, men dette tilsvarer bare ¼ av bildene Rønneberg hadde i sin samling.

Collage av låter

Et bilde pakkes inn og skal sendes fra Stavern til New York. Som om John Lennon var en ungdomskjæreste, blir Chris Rønneberg aldri ferdig med ham. Også Yoko Ono holder han kjær. Det er hennes adresse som står på pakken. Endelig stemples den, og alt dette skjer samtidig som kulturjournalist Robert Hoftun Gjerstad, hemningsløst hedrer Beatles plate ”White album” som nå har levd i 50 år. ”Ingen i dag kunne gitt ut noe som ligner på dette” skriver Gjerstad i Aftenposten, kulturguiden 17. nov 2018. 

860: Små bilder av John Lennon, 860 i tallet, danner til sammen collagen “8. Desember 1980”.

Kulturjournalisten innrømmer vitterlig at albumet er blitt kalt ”lyden av tre musikere”. Ikke alt er like samstemt og kun i 16 av til sammen 30 låter, bidrar hele bandet samlet. Midt i dette skal, i følge artikkelforfatteren, Lennons kjæreste Yoko Ono ha skapt splid, mellom medlemmene. Låtenes eneste felles fundament var mer svevende enn håndfast og var alle skrevet etter et kurs i transcendental meditasjon hos Mahesh Yogi i Rishikesh i India. Sjangerblandingen til tross var albumet, og er albumet fortsatt en samling ”sjokkerende sterke låter”. 

LES OGSÅ: PLNTY KUNST I DESEMBER. Vi holder et øye med kunstnere over hele Norge, her et lite utvalg av de som stiller ut nå.

Til døden skiller oss ad: Kunstneryrket tar jeg med meg i grava sier Chris Rønneberg, som ut fra alderen er pensjonist, men ut fra produksjon ikke kan ta fri.

Skampletter

Joda, fnyser Chris Rønneberg. Han har utdannelse fra Statens Høyskole for kunsthåndverk og Design i Bergen og i 20 år var han lærer ved Ålesund kunstfagskole. Han kan sin Beatles, men holder en knapp på Lennon. 

– For meg representerte Lennon idealene som jeg selv ikke helt turte å identifisere meg med, sukker Rønneberg som mener han ble født for tidlig. 

Rammeverk: Å samle på bilder av popstjernen ble for kunstner Chris Rønneberg en avreaksjon på John Lennons død, men også en måte å forevige helten og kjærligheten.

– Jeg kan dessverre ikke kan kalle meg en ekte sekstiåtter. 

Ikke heller tilhørte den unge Chris verken arbeider– eller middelklasse.  Hadde han egentlig ikke noe å demonstrere mot?  Chris var nå 16 – 17 år og fant ut at jo, slekten og familienavnet Rønneberg, samt Rønnebergfirmaet AS, kunne visst ha godt av å få noen pletter. 

Silhuetter: Er et populært verk fra Chris Rønneberg, men hva bildet betyr, det må publikum selv bestemme.

Minneord blir kors

I dag er det nettopp pletter eller også små, små papirbiter som er kunstneres varemerke. 

Collagen er hans form og ideen fikk han da han arvet en meter tykk bunke med Vogue. 

– Min mor rømte stadig, forklarer Chris Rønneberg, – inn i disse magasinene. 

I følge Rønneberg er fotografiene i dette magasinet som kunst å regne. Spesielt har han en forkjærlighet til sort-hvitt-bildene. 

VOGUE: – Min mor rømte stadig, forklarer Chris Rønneberg, – inn i disse magasinene.
I følge Rønneberg er fotografiene i dette magasinet som kunst å regne.

– Et sorthvitt foto gir en større konsentrasjon på hele bildet. Er det farge, kan eksempelvis en rød munn ta all fokus.  

Også bildet som Chris Rønneberg i dag skal pakke inn og sende «over there» er tilnærmet lik sort-hvitt. Originalen er 80 ganger 65 cm, men som giclée, 60 ganger 50 cm. Den fargerike rammen holder på 850 små, små utklipp av John Lennon i størrelsesorden to ganger to centimeter. 

For meg representerte Lennon idealene som jeg selv ikke helt turte å identifisere meg med.
– Chris Rønneberg

Collagen viser Lennon i de fleste livsfaser, og i en av seriene er Yoko Ono med. De kysser. Sentrale biter av verket er også deler av fra Yoko Onos minneord over ektemannen, trykket i The Sunday Times 18. januar 1981. Midt i de mørke portrettene, danner avisutklippene en vannrett og en loddrett strek midt i bildet. Et kors. 

Chris Rønneberg – Uten Tittel.

Et mord til takk

– Symbolikken må heller ikke bli for tydelig, da blir det kjedelig, poengterer Rønneberg som ønsker at publikum skal lese inn sin personlige mening i bildene hans. En gang kom han til skade for å påstå at hans egen kunst kun var til for dekorens skyld. Her ble han arrestert av direktøren ved kunstmuseet Kube i Ålesund. 

– Chris benytter seg friskt av referanser til kunsthistorien og samtidskunsten, men ikke minst til mediene, skriver Nils Anker i forordet på katalogen Retro, en utstilling kuratert av Tove Lande i 2011 – 2012. I så måte kan også collagen av John Lennon, leses med kritisk blikk. Bildets midtpunkt viser et foto der Lennon gir sin kommende drapsmann  autografen som han ba om. 

– Tenk, sukker Chris Rønneberg, – her stopper John Lennon opp midt i sitt hektiske New York-liv og gir mannen, den mentalt syke Mark David Chapman, en autograf. Takka er fire dødsskudd. 

– Tenk, sukker Chris Rønneberg, – her stopper John Lennon opp midt i sitt hektiske New York-liv og gir mannen, den mentalt syke Mark David Chapman, en autograf. Takka er fire dødsskudd.

Blodet drypper

Også blodet synes på Rønnebergs «8. desember 1980». 

– Alle trodde det var regissert, opplyser Rønneberg, og ser ikke bort i fra at John Lennon selv hadde et ord med i laget den dagen bildet skulle ferdigstilles. 

Collagen lå på stuegulvet, i det som den gang var Chris’ adresse i Ålesund. Lakkering nr. to var utført og mens kunstneren ventet på at den skulle tørke, gikk han løs på et annet verk, nemlig «Flukt». Åtte kvadrater skulle spraylakkeres signalrødt, men hva var dette? Var sprayboksen tett? Med ett var den ikke lenger tett og hele stuen ble dusjet i rødt. 

LES OGSÅ: VI ELSKER MUNCH, FOR HELVETE! Dokumentarfilmen om Edvard Munch og hvordan Oslo kommune har forvaltet arven etter ham, er en skandale!

– Først dagen etter oppdaget jeg at noen små, små dråper også hadde falt på øvre del av «8. desember 1980», men nå var det for seint. De røde dråpene kunne ikke tørkes av. 

Utstillingsaktuell: For øyeblikket og frem til 16. desember stiller Chris Rønneberg ut på Galleri Sim Art i hjembyen Ålesund.

Til døden skiller oss ad

Like vanskelig er det å viske John Lennon ut av livet til Chris Rønneberg. Hvem vet, kanskje var Lennon mannen som skulle til for at den allerede demotiverte og ofte fyllesyke Chris, klarte å avlegge noe som lignet enn eksamen ved økonomisk gymnas i hjembyen Ålesund. 

– Planen var nok at jeg skulle bli en del av Rønneberg AS, flirer kunstneren som ganske riktig ble sjåfør for familieselskapet. Dette skjedde imidlertid etter gjennomførte tre år ved Statens Høyskole for kunsthåndverk og design i Bergen. 

Kjærligheten til Lennon og Yoko Ono er helt i tråd med Paulus første brev til korinterne: Kjærligheten utholder alt, tror alt håper alt, tåler alt.

– Om dagen kjørte jeg. Om natten lagde jeg kunst. 

Chris Rønneberg husker ikke nå på hvilket tidspunkt han sov, men røper at han som pensjonist prioriterer tiden annerledes. Det er her bildet «8. Desember 1980» kommer inn på nytt. For Chris Rønneberg hadde en drøm. Han ville gi enken i New York et eksemplar. 

– Jeg har ikke lenger tid til å vente på en anledning ti å sende det til henne, bekrefter kunstneren som også har flere utklipp av Ono på tavla si. – Hun er 85 år blitt. Jeg forventer ingen svar fra henne. Forventer ingenting tilbake. Bildet representerer en ubetinget kjærlighet til Lennon og Yoko Ono, sendes som pakke, men er helt i tråd med Paulus første brev til korinterne: Kjærligheten utholder alt, tror alt håper alt, tåler alt.