– Denne? spør bartenderen i San Jóse i San Fransisco, USA. Han snur og vender på glasset han nettopp har skjenket med akevitt.
– Nei, denne er nok laget her i California.
Så feil kan man ta. Likevel så rett. Akkurat nå er det ingenting som er mer riktig enn akevitt. Presidenten i Norges bartenderforening Rune Kaarbø, bekrefter akevittens økende popularitet.
I 25 år har Kaarbø ikke bare stått bak baren, men også foretatt bestillinger av flaskene i barskapet på Bakgården Bar i Kristiansand. Blar han ser tilbake i barlivets almanakk, finner han en klar økning akevittens gleder. Ikke er den heller sesongbetont.
– Det renner hele året.
Akevitt og gylne tider
Fullt så gildt har det ikke alltid vært.
– Du hører det jo på navnet, mener Lars Ole Ørjasæter, daglig leder i Norske Akevitters Venner, stiftet 1999 og har i dag 8000 medlemmer
– Vinmonopolet har ikke satset stort på Norges nasjonalbrennevin og det er kanskje logisk da navnet til monopolbutikken bare handler om vin.
Ørjasæter har fulgt akevittens utvikling siden 1980-tallet og fram til i dag, fra tiden da vi nordmenn kunne velge mellom ni slag; Gammel Opland, Simers Taffel, Lysholm Linie, Løiten Linie, Løiten Trestjerner, Gilde Taffel, Lysholm No. 1, Gammel Reserve og Gilde Non Plus Ultra. Alle disse måtte serveres frysebokskalde med frost på etiketten. I dag er det ikke like lett å velge merke, men uansett produsent, inntas den helnorske drikken som romtempererte dråper.
Kjøl ned, smaker som tran
– Tradisjonen med å kjøle akevitten ned er nok bygget på en kulturell misforståelse, mener Ørjasæter og sikter til Danmark.
– For å si det litt fleipete, mange av de danske akevittene er som tran, den egner seg best sterkt nedkjølt. Ørjasæter klandrer ingen, men det er ikke rart vi adopterte danske skikken, med kald akevitt i spissglass, vi hadde jo tross alt vært under dansk kongevelde i 400 år.
– Denne? spør bartenderen i San Jóse i San Fransisco, USA. Han snur og vender på glasset han nettopp har skjenket med akevitt
Men den helnorske drikken, produsert og fatmodnet på lik linje som cognac og whisky, den skal drikkes temperert. Kun på det viset kommer alle gode smaker og alt krydder og til sin rett.
– Til og med mange tyskerne anerkjenner nå denne måten å drikke norsk akevitt på, sier Ørjasæter og kan vise til en dannelsesreiser til Grüne Woche, en grønn uke for mat, drikke og reiseliv, som om hver januar arrangeres i Berlin.
Halvor Heuch – akevittpredikanten
At det i dag er det mellom 230 og 240 ulike akevitter på polet. Ørjasæter mener det er forbrukerens fortjeneste. Rune Kaarbø på sin side, minner oss på innsatsen til vinmonopolets akevitt-predikant Halvor Heuch. – Han framsnakket norsk mat og anbefalte edelt brennevin til norsk mat. – Skulle du spise norsk mat, foreslo Heuch naturlig nok norsk drikke. Kaarbø er ikke i tvil:
– Uten Heuch hadde det ikke blitt skikkelig trøkk på det.
Lars Ole Ørjasæter mener interessen for ulike og lokale akevitt-varianter kan spores til kunnskapen om kortreist mat og hjemmebrygget øl.
Både norske og også Nordiske mat-og kjøkkenprestasjoner har jo i de siste årene fått mange stjerner. En annen viktig hendelse var da produsenten Arcus sommeren 2005, ikke lenger fikk være Norges eneste brennevinsprodusent. Flere produsenter slapp til. Fra da av boblet det i stall og stue.
Brennevinsmonopolet opphevet
– Puntervold i Grimstad, nå Det Norske Brenneri var først ute, sier Ørjasæter, og den ferskeste på lista mener han må være Berentsens Bryggerhus som installerte destillasjonsutstyr i november 2018. Eksperten fra Norske Akevitters Venner har tallene langt framme i panna og kan fortelle om godt over 100 bryggerier i Norge.
– Det har skjedd en rein ølrevolusjon, sier han og påpeker at øl og akevitt henger sammen. Ja, at det er selve totaliteten det handler om. Og norsk må det være.
– Skipp proseccoen, oppfordrer Ørjasæter og vil bytte utenlandske bobler ut med norsk cider.
For hvis vi satser lokalt når det kommer til mat, er det fullt mulig å gjøre det samme når det kommer til drikke.
Drikke sakte, nyte kortreist
Vi er inne i en høytid der glassene heves, men er du glad i akevitt, er det ikke nødvendig å settet bort flaska selv om jula er over og mørke blir til lys. I følge Norske Akevitters Venner finnes det i dag akevitt til en hver tradisjonsrett, tilpasset en hver sesong. Det er akevitt til skalldyr, akevitt til sildebord, akevitt til sjokolade og akevitt bare for akevittens skyld.
Ørjasæter avslutter, men tar ikke noen ”bånnski”.
– Vi heller den ikke rett ned, slik man gjør med den kalde akevitten i Danmark og slik de gjør med snapsen i Sverige. Der drikkes den i spissglass, gjerne uten stett. Det er umulig å sette glasset fra seg, Nei, her i Norge tar vi det pent. Akevitt er kultur. Vi drikker den fra gode tulipanformmede akevittglass og nyter smakskombinasjonene.
Krysser også Atlanterhavet
Den amerikanske bartenderen i California snuser på glasset sitt. Mener vi virkelig at det kommer fra Norge? Her er det bare en ting å gjøre og det er å ta norsketesten. Kryss av for kriteriene: Er det karve eller dill eller begge deler i oppskriften? Ja, så er det akevitt.
Er akevitten produsert i Norge og 95% norskprodusert potetsprit, da selvsagt gjort på norske poteter. Ja så er det norsk. Er det lagret på norske sherryfat – ja, da er det ekte varer. Og først da kan det kalles norsk akevitt.