NORSK DESIGN, INTERNASJONAL JUBEL. MEN NORDMENN KJØPER DANSK.

0
470
Norske politikere har ikke fått det med seg. Men har du? Til tross for at Norge er snakkisen i designmiljøer og interiør- og designmagasiner internasjonalt, kjøper norske forbrukere dansk design. «Ingen kultur», er svaret.

Tekst og foto: Annicken Dedekam Råge

– Går du inn i et dansk offentlig bygg, så er det spekket av danske designprodukter. Og kommer du til Norge, så er det spekket av danske designprodukter her også. Vi ønsker jo at beslutningstakere skal være bevisst og kjøpe norske produkter, sier Ragnhild B. Grytten. Hun formidler norsk design gjennom konsulentbedriften Noord, og er opptatt av kunnskapen vi har på området.

Ragnhild Grytten og konsulentfirmaet Noord viser frem norske designprodukter der norske beslutningstakere ferdes: stolen “Pavilion” av Anderssen & Voll.

Nordmenn kjøper dansk

En generell kritikk av norske forbrukere er klar: de kjøper dansk design de også, og har ikke den samme forkjærligheten for norske produkter som danskene har for sine. Er det ingen interesse?Kontrasten til hvordan norsk design blir mottatt på messer i utlandet, er stor. Der er Norge en superstjerne. Men her ser forbrukerne altså til dansk møbelindustri – og danske merkevarer. De selger som varmt hvetebrød til norske hjem. 

Vi kjenner ikke navnet på våre egne designere og deres historie. Men alle vet hvem Arne Jacobsen er.
– Sara Polmar

De siste årene har norsk design vært i vekst, og når man stiller spørsmål om hvordan det går med den norske designindustrien, er svaret: «Det finnes ingen tradisjon for å drive med norsk møbelproduksjon».

Ragnhild Grytten driver Noord, et konsulentselskap som fremmer norsk design. I høst stilte hun ut på designhotellet The Thief i Oslo.

En bransje i etablering

Men skal man si B, så må man først si A. Samarbeidsrådet for møbel- og interiørdesign (SMI), er et nettverk som ble etablert i 2016 for å fremme industrien, fra design på tegnebordet til ferdig produkt – både i Norge og internasjonalt. Her diskuteres bransje og norske forhold, samarbeid rundt økonomi og eksport. Det er klart at norsk design- og møbelindustri har et lite stykke igjen før den er strømlinjeformet eller kan måle seg med dansk industri. Men må vi ikke nå ta et krafttak for å få norske produkter ut i butikkhyllene, når som norsk design er i medvind? 

LES OGSÅ: VANSKELIG VEI UT FOR NORSKE DESIGNPRODUKTER. I San Fransisco synes de det er vanskelig å finne og kjøpe inn norsk design.

– Skal vi skape verdier for Norge, må det være produsert hos norske produsenter. Enkelte norske produsenter produserer ikke bare i Norge, men pengene går inn i det norske regnskapet som bidrar til å skape verdi. Og ingenting er vel som produsenter som også tar i bruk gammelt norsk håndverk. De finnes også. Vi må fortsette å jobbe med bevisstgjøring av hva norsk design er, sier Grytten.

Utstilt på The Thief for å treffe beslutningstakere: lyspendler designet av Hallgeir Homstvedt og Jonah Takagi.

Staten må satse

Hun mener vi finner mange norske småskalaprodukter i butikkhyllene. Men hun peker også på at det ligger utfordringer der nettopp i forbindelse med at norsk design befinner seg i en etableringsfase hvor de må få til til en økonomi som bidrar til ansettelser. Eller at priser generelt på designvarer er høyere enn på kjedeprodukter, og at folk flest tenker pris. 

Bunadspledd designet av Andreas Engesvik.

Men det må mer krutt til. Grytten påpeker at politikere og Staten må på banen og interessere seg i større grad, vise større investeringsvilje. Norge har de siste årene ligget som nummer én på shortlist hos internasjonale designtidsskrifter som for eksempel Dezeen under Milano-messen – de har kompetente og kjøpesterke lesere over hele verden – vet ikke norske politikere det?

Går du inn i et dansk offentlig bygg, så er det spekket av danske designprodukter. Og kommer du til Norge, så er det spekket av danske designprodukter her også.
– Ragnhild Grytten

– Jeg tror ikke de har sett det. Om man sammenligner seg med Sverige, Danmark og Finland går de inn med statlig støtte slik at designere kan stille ut på messer. Store utstillinger er statsfinansiert på den måten. 

Munnblåste vaser designet av Kristine Five Melvær på hylle av Camilla Akersveen & Christopher Konings.

Norske designere gjør seg gjeldende

Men norske designere gjør seg likevel gjeldende i bransjen. Mange av de vi kjenner i dag leverer blant annet til danske produsenter, som Anderssen og Voll til danske Hay. Det penser inn på at Norge alltid har vært kalt et «råvareland» – som sender videre til foredling andre steder i verden. Deretter kjøper vi tilbake de ferdige produktene.  

Krakken er designet av Erik Wester.

Burde vise mer interesse

Kan man da klandre norske forbrukere for ikke å kjøpe norske produkter når det er et faktum at norsk produksjon ennå ikke er riktig oppe og går. Burde de likevel vise mer interesse?

– Jeg har nesten utelukkende ting i produksjon hos danske produsenter, sier Sara Polmar. Hun er utdannet i interiørarkitektur og møbeldesign fra Kunsthøyskolen i Oslo, og har foruten sitt eget studio, et samarbeid med Victoria Günzler. Sammen dannet de to og designer Sverre Uhnger «Klubben» i 2012, som er norske designeres forening. 

Produktdesigner Sara Polmar tror ikke den jevne norske forbruker interesserer seg stort for norsk design. Men i utlandet gjør de.

Hun understreker at hun ikke har direkte forhandlerkunnskap. Men hun har heller ingen opplevelse av at det eksisterer noen særlig stor interesse for norsk design blant den jevne norske forbruker. Også hun legger skylden på manglende kultur.

– Dansk design er stort og noe danskene er stolte av. Det vi kjenner av kunst- og håndverksfagene fra grunnskolen i Norge, er sløyd og tekstil. Og bittelitt kunsthistorie. Design var aldri et tema på skolen. Så hva «norsk design» er, er ikke godt etablerer, sier hun. 

Vi kan lite om vår egen designhistorie

Polmar er opptatt av at utdanningen i skolen er innskrenket på området, og at det yrkesrettede faget Design og håndverk mange steder er erstattet med studiespesialiserende med formgivningsfag som valgfag, på videregående. Samtidig er designfaget blitt mer akademisk. Hvordan skal vi da bli kjent med vår egen kultur og håndverkstradisjon?

Benken “Between” er designet av Sara Polmar. Foto: Siren Lauvdal.

– Man mister grepet om hva dette handler om. Det er det snakk om holdninger, men også om  manglende kunnskap om norsk design tilbake i tid. Selv forsto jeg at jeg hadde liten kunnskap om våre norske designere da jeg begynte på utdanningen. Vi må håndtere et  mindreverdighetskompleks når vi ikke kjenner navnet på våre egne designere og deres historie. Alle vet jo hvem Arne Jacobsen er. 

Polmar mener at om man må være «godt orientert» når det gjelder norsk design. Og hun peker på at nordmenn kjøper det de andre kjøper. De gjør også som danskene, de kjøper dansk.