Med hilsen utenfra. Smykker og språk. - PLNTY | kulturmagasinet

Med hilsen utenfra. Smykker og språk.

Smykker. Ja, hva tenker du? En klassisk ring på fingeren. Med diamant. Eller perle. Noe i gull? Smykker er et uttalt statussymbol. Men Kunstnerforbundet og utstillingen «Everyone Says Hello», byr på noe langt ifra borgerlig avstamning. Du finner noe utenfra. Er du klar for å bli overrasket?

Med utgangspunkt i kvadratmeterprisene i Oslo kan det påstås at kunsten som stilles ut følger et hierarkisk mønster. Men i Kunstnerforbundet i Oslo har de gått helt motsatt vei i årets første måneder. Her har de spandert plass på objekter som ofte ikke får, nemlig smykker. Utstillingen Everyone Says Hello er et samarbeid med Norwegian Crafts og står til 24. februar.

«Whisper To a Screem» (i monteren) er smykker i porselen, laget av oppmalt reisdyrbein, utformet som reinsdyrskaller. Prosjektet er skapt av Matt Lamberts og Máret Ánne Sárá. Smykkene inngår i det som er en uttalt støtte til reineieren Jovsset Ánte Saras kamp mot det norske storsamfunnet.

Smykker som formidler og problematiserer

– Mange kan nok få seg en overraskelse, sier daglig leder i Kunstnerforbundet, Kjersti Solbakken.

– Kurator for utstillingen, Lars Sture, har valgt smykker som formidler og problematiserer samtida vi lever i fra kunstnere som representerer ulike ståsted. En får se vakre smykker, men også problematiske smykker, politiske smykker, morsomme smykker og i det hele tatt viser utstillingen en rekke viktige smykker.

I utstillingen finner man objekter som representerer alt fra klimaspørsmål til ressursbruk, til det som går innover og stiller spørsmål om spiritualitet, identitet og kjønn. 

– Det er en variert utstilling med veldig mange verk fra ulike deler av verden. Vi håper utstillingen kan bidra til å undersøke hva smykker både er og kan være, sier Solbakken.

Overlyssalen i Kunstnerforbundet fyller hundre år i år. Her, montasjen «Places I’ve been, things I’ve seen, 2015–2018 av Camilla Luihn, 15 anheng i oksidert og utsagt gjenbrukt sink, oksidert sølv, found objects (rammer).

Kunsthåndverkere fra verden over

De er 20 i tallet. Benedict Fisher, Neke Moa, Reinhold Ziegler, Helene Duckert, Máret Ánne Sárá og Matt Lambert, Ahmed Umar, Beatrice Brovia og Nicolas Cheng, Camilla Luihn, Katie Kameen, Nanna Melland, Jorge Manilla, Lisa Walker, Dana Hakin, Heidi Sand, Veronika Fabian, Auli Laitinen, Darja Popolitova og Sigurd Bronger. Everyone Says Hello.

Objektene er både store og små i omfang, men tingene i seg selv stiller altså spørsmål om verdi og tilknytning – og de nære aspekter som smykker har, er med i arbeidene.

Ett av utstillingens formål er å hente verdens inspirasjon til Norge. Hege Henriksen er direktør for Norwegian Crafts og jobber i stor grad med å bringe norsk kunsthåndverk ut i verden. Det oppleves ikke galt at kunsthåndverkerne her i stor grad er utenlandske. Det gir et godt og dynamisk uttrykk. 

Ahmed Umars «Would any of you like to eat a dead brother’s flesh?» hengende kroppsdeler i leire og kobber, som han blant annet stilte ut på Norske Kunsthåndverkeres årsutstilling i Fredrikstad i september i fjor.

Kunsthåndverk i perspektiv

Det kan hende den utenlandske inspirasjonen setter vårt eget kunsthåndverk i perspektiv. For til tross for kunstnernes verk, og de som kommer langveis fra, er det ikke fritt for at vi trekker fokuset hjemover og nordover mot våre egne historiske konflikter og kolonisering. Det blir tydelig i de utstilte objektene i Vindussalen. Her er «Whisper To a Screem» smykker i porselen, laget av oppmalt reisdyrbein, utformet som reinsdyrskaller. Prosjektet er skapt av Matt Lamberts og Máret Ánne Sárá. Smykkene inngår i den samiske kunstnerens prosjekt som er en uttalt støtte til reineieren Jovsset Ánte Saras kamp mot det norske storsamfunnet. 

Det kan hende den utenlandske inspirasjonen setter vårt eget kunsthåndverk i perspektiv

Amerikanske Matt Lambert er en smykkekunstner fra Detroit. Deres arbeider møtes der de finner felles grunn i det å være innfødt, i det å være homofil, og i det å være nomade på så mange vis.

Det ikke fritt for at vi trekker fokuset hjemover og nordover mot våre egne historiske konflikter og kolonisering, som blir tydelige i de utstilte objektene i Vindussalen, av Máret Ánne Sárá og Matt Lambert. Her, «Loaded – Keep Hitting Our Jaws».

Stockholmsbaserte Beatrice Brovia og Nicholas Cheng forholder seg blant annet til brukt elektronikk i objektene. De stammer fra en tidligere utstilling Gold Rush. Deres arbeider kan ses i Kabinettet. 

Plass til elementene

I selveste jubileumsrommet, Overlyssalen, finner vi blant annet Ahmed Umars «Would any of you like to eat a dead brother’s flesh?». Verket består av kroppsdeler i leire og kobber, som han blant annet stilte ut på Norske Kunsthåndverkeres årsutstilling i Fredrikstad i september i fjor.  

I denne salen får man spesielt følelsen av luft og plass til elementene. Vakkert eksponert er verk av Benedict Fisher, Veronica Fabian, Jorge Manilla, Heidi Sand, Neke Moa og Dana Hakim. Kan vi bruke disse smykkene? Vi sier ja. Vi vil overraskes over hvor distinkt det er å kle seg i ett objekt.

Hele huset er fullt av smykker som har en historie. Og alle hilser. Katie Kameens Shrug til venstre og Swat til høyre. Av plast, gummi, garn og messing.

Overlyssalen feirer hundre år

Everyone Says Hello er den første utstillingen i programmet for 2019, et jubileumsår for Kunstnerforbundet. Det er nemlig hundre år siden nettopp Overlyssalen ble bygd. Det var den berømte norske arkitekten Arnstein Arnebergs assistenter Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas som tegnet salen som sto ferdig i 1919.

Ifølge Norwegian Crafts omtales ofte kunsthåndverk som en sjanger som står hverdagen nær. Materialer som keramikk, tekstil, tre og plast i større grad, er en del av objektene vi omgir oss med i hverdagen. I den grad smykker passerer som noe ensartet, kostbart og objekter som minner om ekslusivitet, blir slike elementer utfordret i denne utstillingen av kunstnere som ønsker å fortelle historier om kulturell identitet, kjønnspolitikk eller klimautfordringer.

Installasjonen i Overlyssalen gir en god følelse av elementer og plass. Dana Hakim, 2016, Untitled, (Neckpiece II).

The lone ranger atomic ring

I annen etasje møter du «The lone ranger atomic bomb ring», 1947, produsert av Kix Company. Tinnsmykkene til Nanna Melland tar utgangspunkt i denne. Halskjeder av plast, gummi og tre – installasjonen «Shrug» av Katie Kameen, og ikke minst Helene Duckert som byr på installasjoner, eller det Kunstnerforbundet kaller et visuelt arkiv av etterlatenskaper og kassert materiale hentet fra byens søppelcontainere. For et utrent øye, objekter inspirert av hiphop-kulturen. Et maksimalistisk verk med et tydelig språk av overforbruk.

I annen etasje møter du «The lone ranger atomic bomb ring», 1947, produsert av Kix Company.

– For oss var det et poeng å fylle hele huset med smykker, som ellers ikke blir eksponert i de store utstillingssalene, avslutter Solbakken.

Close