MØRKETID OG FILMOPPLEVELSER I EKSOTISKE TROMSØ

0
676
Tromsø internasjonale filmfestival er åpnet for 29. gang i Tromsø. Åpne alle sanser og gli inn i den smale filmens verden mens byen fylles av folk. Innta kinosalene eller la mørketiden med stjerner og nordlys utgjøre en spektakulær ramme for en utendørs filmopplevelse. 

Tekst: Ina Gravem Johansen  Foto: TIFF

Tromsø koker. Det er filmfestival. Men på en behagelig måte. Mellom 14. – 20. januar er det mennesker overalt. Kinosalene åpner tidlig og siste visning går om natta. På et utendørs lerret vises kortfilmer og barnefilmer, enten det er stjerneklart eller snøvær. Stemningen er unik, og kle deg godt, Tromsø er en øy. Om vinteren slår nordavinden iskaldt inn fra havet og gjennom gatene. 

Entusiastisk festival- og programsjef: Martha Otte mener fokuset på kvalitet, samt et eksotisk Januar. Tromsø er viktig for populariteten til TIFF.

90 langfilmer, kortfiler og dokumentar

Martha Otte er festival- og programsjef for landsdelens største kulturarrangement, Tromsø Internatonal Film Festival (TIFF). I år presenteres 90 langfilmer i tillegg til en rekke kort- og dokumentarfilmer. Billettsalget passerte sist år 61 000. I tillegg er det fullt på gratisarrangement som utekino og seminarer. Publikumet i Tromsø har lært seg å elske smal film. Mange av de tilreisende fra inn og utland er trofaste gjengangere. 

En svært nordlig filmfestival: Tromsø internasjonale filmfestival vil være det største og viktigste visningsvinduet for filmer fra nordregionen.

Lokkes av kvalitet og mørketid

– Hvorfor har TIFF blitt så populær?

– Vinteren og mørketiden her er eksotisk for tilreisende, for lokalbefolkningen er januar en tid på året som passer godt til filmfordypning i. Fokus på å presentere kvalitetsfilm har alltid stått sentralt. TIFF er et supplement til de kommersielle kinofilmene, sier Otte, som mener det høye nivået på programmet har bygget opp en tillit hos publikum.

– Mange sier de ser alt de har anledning til. Publikum ønsker og tåler å bli utfordret. På filmfestivalen her får man se filmer fra land man knapt har hørt om før, sier hun.

Utekino ved Tromsø torg. På utendørs lerret vises kortfilmer og barnefilmer, enten det er stjerneklart eller snøvær. Foto Ingun A. Mæhlum.

Tromsø fylles av folk

Tromsø er kjent for sitt levende uteliv. Barer og restauranter ligger tett og under filmfestivalen buler veggene. Hit strømmer folk mellom filmene. For å fordøye inntrykk, eller for å varme seg og lade opp til neste film. Det er trangt, men ikke på en hektisk måte. Kanskje handler den dempede stemningen om at tusenvis av mennesker unisont har utsatt seg for en stor dose eksentriske metaforer. Folk er tett på hverandre og litt innadvendte mens de bearbeider inntrykk.

Filmfestivalens åpne publikum lar seg lett begeistre. Samtidig kan det noen ganger bli i meste laget. Arrangøren vil gjerne utfordre.

Mange satser på å få med seg minst ti filmer i løpet av TIFF. Det utgjør en mengde smale, uventede og noen ganger sjokkerende inntrykk. Kanskje konfronteres du med brutal sosialrealisme fra Sør-Amerikas bakgater. Generasjonskonflikter i Kaukasus. Undergrunnsliv i Helsinki – eller kampen for å få velge tradisjonell reindrift som yrke og livsstil. 

Film som speil

Noen ganger kan selve filmingen virke utfordrende. Langsomme tagninger fra den Russiske Tundraens monotone landskap. Et minutts fokus mot et strå som kunne vaiet i vinden. Men det blåser ikke.

Det kan være krevende å falle til ro i et uvanlig sakte tempo. Men så lar man seg fange av landskapets subtile, åpne metaforer. Fokuset rettes innover i publikum og under den lange tagningen der snøen smelter og drypper fra taket, så snufser noen i et lommetørkle. Man røres av referanser i eget landskap. Filmen blir et speil. 

Kaldt og eksotisk. Utekino i Tromsø by: Stemningen er unik, men kle deg godt, Tromsø er en øy. Om vinteren slår nordavinden iskaldt inn fra havet og gjennom gatene.

Et begeistret publikum

Filmfestivalens åpne publikum lar seg lett begeistre. Samtidig kan det noen ganger bli i meste laget. Otte forklarer at arrangøren ikke ønsker å støte, men utfordrer gjerne. Det er TIFF selv som gjør kvalitetsvurderingen. Tradisjonelt har det vært mulig å se filmer her som ikke har vært tillat på kino. Noen ganger kan man ganske uforberedt havne på en ganske drøy visning, som både ryster og sjokkerer: 

– Derfor har vi 15 års aldersgrense på alle visninger i kinosal, poengterer festival- og programsjefen.

Fokus på film fra nord: – For meg har ikke dette vært et valg, det har vært det eneste jeg har villet. Det sier hovedpersonen i REINDRØMMEN, Reiulf, som alltid har drømt om å drive med rein. Reindrømmen er åpningsfilm under TIFF 2019. Regi: Fridtjof Kjæreng.

Sterke inntrykk

Som publikum kan det være vrient å sette fingeren på hvorfor begeret renner over noen ganger. Er det kulturbarrierene som gjør at man ikke ser det humoristiske i filmen med omtalen  «japansk, erotisk, satire-komedie». Kanskje ser du bare høylytt plaging og et rottent kjønnsrollemønster. Eller er bare hodet overfylt av fransk film-poesi fra forrige film, så nå evner du ikke å ta inn noe som helst? Uansett. Er begeret fullt, trekker du inn årene og forlater kinosalen etter femten minutter.

Det høres uakseptabelt ut, å gå midt i filmen. Men den kulturelle overdosen kommer med jevne mellomrom når man er villig til å hoppe ut i hva som helst. Det er ikke uvanlig under denne nordlige og eksotiske filmfestivalen. Dørvakten er klar til å slippe ut de resignerte.

Overveldet og litt provosert klemmer du deg inn i mørket på en overfylt kafe. Men så inviteres du til en ledig stol. Ved bordet sitter kanskje en av regissørene fra årets premierefilmer. Kanskje til og med fra filmen du nettopp rømte fra… Under TIFF blir nemlig verden veldig liten og veldig stor samtidig. 

Fokus på Brasil. City Of God er en av filmene som presenteres under fordypningen i Brasiliansk film. Regissør Fernando Meirelles.

Brasil, kald krig og nord 

Hvert år velger filmfestivalen ett eller flere hovedfokus. I år handler det om Brasil, som ifølge Otte har levert svært sterke filmproduksjoner de siste årene. Disse tematiserer relevante tema på tvers av landegrenser: politisk polarisering, økonomiske forskjeller og mistillit mellom politiske leire.

Et annet fokus i 2019 er «Den kalde krigen» og den spente politiske situasjonen mellom øst og vest i siste halvdel av 1900-tallet. TIFF løfter filmer både fra øst og vest, som speiler spenningen. Otte forklarer at dette temaet løftes fordi det debatteres om vi nå dreier inn i en ny epoke med likhetstrekk fra den kalde krigen. 

Det høres uakseptabelt ut, å gå midt i filmen. Men den kulturelle overdosen kommer med jevne mellomrom

Film med fokus på nordområdene

Film fra nordområdene er alltid hovedfokus for Tromsø internasjonale filmfestival. Med nord mener man de sirkumpolare områdene, som betyr alt som ligger nord for polarsirkelen, rundt kloden. Otte utdyper:

– Det finnes mange filmfestivaler. De som lykkes best evner å si noe om sin geografiske tilknytning. Vårt mål er å være et møtested for regionens filmskapere, det største og viktigste visningsvinduet for filmer fra nordregionen. Denne delen av programmet er både med på å definere TIFF og er svært populært blant besøkende. Tidligere har Film Fra Nord bestått av kort- og dokumentarfilmer, i 2019 inngår også langfilmer. 

Langfilmer, kortfiler og dokumentar: Barna er et viktig publikum, de inviteres til gratis utekino.

En kulturinstitusjon 

TIFF jobber også aktivt gjennom resten av året, som en permanent kulturinstitusjon?

Ja, vi arbeider mot økt kunnskap om film som kunstart. På høsten arrangerer TIFF  Stumfilmdager – og Barnefilmfestival på våren. I tillegg formidler vi film til barn og unge hele året gjennom Den Kulturelle Skolesekken, avrunder en travel og spent Martha Otte, idet Tromsø internasjonale filmfestival er gått av stabelen for 29. gang.