JANOVE PÅ POLARJAZZ 2019. SÅ LANGT NORD DU KAN FÅ EN SAKSOFON.

0
707
Det er mørkt og vinden biter. Publikums øyne glitrer om kapp med iskrystallene i pelslua. Velkommen til jazzfestivalen ved Nordpolen. Polarjazz 2019, en spektakulær opplevelse med fantastiske navn på bookinglista.

Tekst og foto: Ina Gravem Johansen

På 78 grader nord finnes verdens nordligste bosetting. Og Polarjazz 2019, verdens nordligste musikkfestival. Svalbard er et multikulturelt og sammensveiset samfunn. Om sommeren er det bare lyst, om vinteren bare mørkt. I februar gjør den arktiske naturen seg klar til å møte sola igjen og Svalbard farges blå. 

Om sommeren er det bare lyst, om vinteren bare mørkt. I februar, når den arktiske naturen gjør seg klar til å møte sola igjen og Svalbard farges blå, er det tid for jazzfestival.

Da passer det med jazzfestival i Longyearbyen – der året er kjent for å vare dobbelt så lenge som alle andre steder på jord. Festivalen markerer slutten på den lange ventetiden. Polarjazz 2019 har gått av stabelen helgen 31 januar til 3. februar og har hatt en variert og sterk artistliste.

Janove leverer energisk

I 2012 besøkte Janove Ottesen Polarjazz som frontfigur i Kaizers Orchestra. I dag er Janove soloartist med varierte musikalske prosjekter på gang. På Polarjazz stiller han med band og serverer et variert låtmateriale fra hele karrieren som låtskriver og artist. Janove er kjent for sin karismatiske traktering av scene og publikum. I Longyearbyen leverer han en energisk, nær og variert konsert. Med sin musikalske tyngde, humor og energi oppstår en dialog med publikum som tripper med dansefoten mens de stemmer i med stor kraft på refrenget: «Verden går til helvete, tra-la-la!» – et dramaturgisk øyeblikk i Longyearbyen.

Janove, tidligere vokalist i Kaizers Orchestra, er soloartist og leverer mye energi.

Eksotiske, sårbare Svalbard

Svalbard er eksotisk. Nabo med selveste Nordpolen. Det er nettopp ved polområdene man ser miljøutfordringene sterkest i dag. Temperaturen øker, isen smelter. For den sårbare Svalbardnaturen er det prekært at det tas grep. I Longyearbyen finnes det viktig forskningsekspertise som bringer klimaanalyser ut i verden. Her er alvorlige endringer tydelige. 

Ola Kvernbergs Steamdome

I Longyearbyens kulturhus er det klart for Ola Kvernbergs Steamdome. Det et av de mest omtalte prosjektene på den norske jazz-scenen for tiden. Vi snakker bredbeint, musikalsk pondus. Eskalerende tog. Senen fylles av instrumenter: hele tre tromme- og perkusjdonssett, orgel, bass og gitar. Ola Kvernberg selv håndterer vekselvis fele, bratsj og gitar, og han fungerer som orkesterleder for sjumanns-bandet, et inferno av perkusjon.

Det er spesielt å dra til en av klodens ytterpunkter, kjenne polvinden prikke i ansiktet og samtidig oppleve det beste fra et urbant kulturliv 

Kraften, energien, de mange lagene av lyd og ikke minst samspillet er imponerende. Det er som om det intense uttrykket knyter opp nervetrådene i ryggmargen for så å flette de sammen på en ny måte. 

Polarjazz 2019: Ola Kvernberg spiller sin konsert i Longyearbyen kulturhus. Han er svært omtalt på den norske jazz-scenen.

Kontrastfylte Arktis

I Longyearbyen bor det 2200 innbyggere fra 50 ulike nasjoner. Nye om kommer mens andre drar. Inkludering er en selvfølge her. Og været kan være brutalt. Longyearbyen har den seneste tiden hatt alvorlige skredulykker. Noen ganger er vinden så sterk at det er farlig å gå ut. Andre dager er islandskapet helt stille. I mørketida kan man se nordlys døgnet rundt. 

På Polarjazz-programmet finner du også artister som Hellbillies, Circus dos Mosquitos, Charlotte Audestad og Freddy Holm, også Juni Dahr, Brunborg og Johansen sammen med Store Norske Mandskor.

På klodens ytterpunkt: Man går ingen steder på Svalbard uten bevepnet guide. Men arrangøren frakter konsertdeltakere trygt i buss, som her, til Gruvelageret utenfor Longyearbyen sentrum.

Gurls – jentejazz med kunstpauser

Det passer godt med kontraster i Polarjazz-programmet. Motsetningene mellom Steamdome og Gurls er frydefull. Trioen, som består av Rohey Taalah (vokal), Ellen Andrea Wang (bass) og Hanna Paulsberg (saksofon), serverer klangfullt, melankolsk og morsomt låtmateriale om ting som ikke går på skinner. Kjærlighetstrøbbel eller det å havne i håpløse kjønnsrollemønster. De spiller godt, er sjarmerende og demonstrerer kunsten å bruke pauser som rytmisk basis.

Trioen Gurls består av Rohey Taalah (vokal), Ellen Andrea Wang (bass) og Hanna Paulsberg (saksofon). De serverer klangfullt, melankolsk og morsomt låtmateriale om ting som ikke går på skinner.

Jazz for store og små

Arrangøren fokuserer på å treffe publikum i alle aldre. Både barnehagen og skolen i Longyearbyen besøkes av artister. I tillegg settes det opp familieforestillinger. Klangbein og Vidar Villa er noe av det Polarjazz 2019 disker opp med for de yngste. De møtes på Rabalder Kulturkafe.

Solodebutanten Sol Heilo

Hun spiller ulike instrumenter, er låtskriver og vokalist. Heilo har tidligere besøkt Polarjazz som frontfigur i Katzenjammer. Nå har hun solodebutert med plata Skinhorse Playground. Under Polarjazz viser Heilo sin store kapasitet som sanger. Helt nytt låtmateriale blir også presentert, til begeistring for publikum. Konserten beveger seg mellom pop, rock, jazz, funk og country.

Solodebutant langt mot nord: Sol Heilo var tidligere frontfigur i Katzenjammer. Nå står hun på jazzscenen med eget materiale.

Til konsert med våpen og buss

På Svalbard finnes vei og biler i Longyearbyen, men det primære fremkomstmiddelet er snøscooter. Og her lever det isbjørn. Om du ikke har fått det med deg før du kommer, blir du påminnet om det med advarsler overalt.

Alle fastboende er derfor bevepnet. Som besøkende kan du bevege deg fritt i selve Longyearbyen. Isbjørnen vil normalt skygge unna lys og ståk. Men skal du utenfor bebyggelsen må du ferdes med kyndig og bevepnet guide. 

Publikum sitter tett sammen i et rustikt og intimt lokale og nært artisten

Det gamle kullgruvelageret i Sverdrupbyen er restaurert til et stemningsfullt mat- og intimkonsertlokale. Dette er scenen til Thom Hell. Det frister å gå til Gruvelageret denne helt stille og tindrende blå ettermiddagen. Men glem det. Gruvelageret er utenfor Longyearbyen sentrum, man strekker ikke strikken når det gjelder sikkerhet i Arktis. Arrangøren frakter publikum med buss.

Arenaen kler Thom Hells melankolske, vakre ballader, og han er en spissfindig artist med godt tyngdepunkt.

Thom Hell

Publikum sitter tett sammen i et rustikt og intimt lokale og nært artisten. Arenaen kler Hells melankolske, vakre ballader, og han er en spissfindig artist med godt tyngdepunkt. Mellom låtene får han publikum til å le, men når artisten formidler voksen, havarert kjærlighet med sin klare vokal, høres emosjonelle snufs fra salen. En varm konsert blant mørkeblå isfjell.

Eberson og Eberson

De har hver sine sterke artistkarrierer. Jon Eberson har en lang merittliste som komponist og gitarist. Mange kjenner han fra Jon Eberson Group. Marte Eberson har vært keyboardist i suksessbandet Highasakite i fem år og har bidratt i en rekke andre pop- og jazz-konstellasjoner. Nå har far og datter sammen gitt ut albumet Empathy.

Resultatet av det musikalske møtet mellom de to er dynamisk. Melodiøst, skjørt, improvisatorisk – men også popaktig. Marte briljerer vokalt. Kanskje lykkes de så godt fordi far og datter spiller ballen over til hverandre. Begge viser sitt stødige musikalske ståsted og skinner i settingen, uten å overskygge den andre. Tidvis går de sammen i angrep og demonstrerer kraften i Eberson-prosjektet. 

Far og datter på scenen: Marte Eberson har vært keyboardist i bandet Highasakite i fem år. Jon Eberson har hatt eget band, vært komponist siden 70-taller og faren til Marte i et helt liv. De to på scenen sammen med Axel Skalstad (trommer), Jo Berger Myhre (bass) og Gunhild Ramsay Kristoffersen (tangenter og vokal).

Klodens ytterpunkt og urbant kulturliv

Det er spesielt å dra til en av klodens ytterpunkter, kjenne polvinden prikke i ansiktet og samtidig oppleve det beste fra et urbant kulturliv. Mens man rusler mot hotellet etter siste konsert, innhyllet i dobbelt skjerf og boblevotter, så hopper hjertet over noen slag: I det mørke  snølandskapet står et kraftig dyr med hvit, raggete pels og betrakter deg. 

Så langt nord du kommer: Polarjazz er stedet der vær med vrede møter varm musikk, ved Nordpolen.

Noen skrekkslagne sekunder senere skjønner du at det er den klimatilpassede Svalbardreinen som har en spesiell fysikk. Tettbygget, korte bein og lang hvit pels. Dette er en rein som gjerne oppsøker Longyearbyen – kanskje for å drøvtygge, men muligens tiltrekkes også den av tonene fra Polarjazz.