ALARMEN GÅR: VI LÆRER LITE UTEN ESTETISKE FAG I SKOLEN

0
5201
Den danske hjerneforskeren Kjeld Fredens mener den raskeste veien til læring er gjennom det fysiske. Nå ringer han med alarmklokkene i boken «Læring. Et samspill mellom hjerne, kropp og omverden». Estetiske fag er de som passer menneskets natur best.

Tekst: Annicken Dedekam Råge og Ina Gravem Johansen Foto: Annicken Dedekam Råge

– Lærer’n har observert Martin og sett at han har en god strek. Det har ført til at Martin har fått muligheten til å sitte og tegne i timene, når det ikke går utover andre ting, forteller pappa Erik Røkeberg. 

Martin (13) styrker konsentrasjon og observasjonsevne. Tegning har også en slags meditativ effekt på Martin, som selv heier på kunst- og håndverksfagene i skolen.

Går inn i tegnemodus

Martin sitter og skisser en flaske. Blyanten stryker med raske grep mot papiret. Detaljene i flaskedesignen faller på plass. Han tegner, skyggelegger, ser. Pause. Tegner igjen.

Han er i modus og lar far ta seg av praten. 13-åringen er inne i en periode hvor Pokémons og andre gilde tegneseriefigurer er spennende å etterligne. Figurer fra Japan er en særlig inspirasjonskilde. Men nede i bunken av tegninger finner vi noen skikkelige godsaker. 

Streken, som far refererer til. 

Martins tegnestrek er utviklet ved hjelp av besteforeldre, foreldre og lærer’n på skolen. I boken utdyper hjerneforsker Kjeld Fredens det som skjer under kunstnerisk aktivitet, som er selve essensen i læring.

Den har han fått hjelp til å utvikle av både farfar og morfar, som begge har tegnet med guttungen fra han var liten – den ene ingeniør, den andre frihåndstegner. Martin har også en eldre fetter som er blitt produktdesigner og tegner biler. 

Fredens jobber ut i fra en 30 år gammel læreretning kalt “enaktivismen”. Her går man bort fra fokuset på hjernen når man snakker om læring. Funnene snakker han om i boken «Læring. Et samspill mellom hjerne, kropp og omverden» som gis ut i Norge på Cappelen Damm Akademisk.

Oppmuntrer til tegning

Under en foreldresamtale ble foreldre og lærer enige om at Martin burde tegne. Og fordi Martin ligger litt foran i et annet fag, har læreren frigjort tid for tegning. 

– Det er en aller høyst privat avtale, sier pappa Røkeberg. Men foreldre og lærer har sett at tegning er en fordelaktig gesjeft. Martin styrker konsentrasjon og observasjonsevne. Tegning har også en slags meditativ effekt på Martin, som selv heier på kunst- og håndverksfagene i skolen. Kanskje har han en dag lyst til å bli spilldesigner. Det vet han ikke. Han har tenkt litt på arkitekt. 

Les også: ALLE DE FINE ORDENE DE SLÅR SEG OM MED. Bertil Greging tegner. Det er i den tilstanden han eksisterer best. Men han liker også å klippe, rive, lime og male over til det hele finner en slags balanse.

Teknologien er kommet for å bli

Kunstfagene er ikke en luksus, men en nødvendighet som gjør barnet i stand til å orientere seg i verden, sier den bokaktuelle hjerneforskeren Kjeld Fredens fra Danmark. I disse dager utgir han boken «Læring. Et samspill mellom hjerne, kropp og omverden». 

– Det at disse fagene nedprioriteres til fordel for de teoretiske, handler om en misforståelse blant politikere om at den menneskelige hjerne fungerer som en slags datamaskin. Man tror at barnet kan fylles med informasjon og testes etterpå. Dette er helt galt og er en tankegang som ikke lenger finnes i dagens forskermiljø, sier han.

Ifølge hjerneforskeren skjer læring gjennom aktiv deltakelse, ikke passivt ved å bli tildelt informasjon. 

Fredens sier det strider mot menneskets natur å bevege seg bort fra praktiske og kreative metoder i skolen.

– I boken utdyper jeg det som skjer under kunstnerisk aktivitet, som er selve essensen i læring, som mestring av håndverk, engasjement og utholdenhet, forestillingsevne, evne til å uttrykke seg, observere, reflektere, sprenge grenser – undersøke og forstå en kunstverden, sier forfatteren.

Grunnskolen bør først og fremst sentere seg om praktisk-estetiske fag. Det er fag som er tilpasset menneskets natur.

Mener skolesystemet må forkastes

Fredens sier det strider mot menneskets natur å bevege seg bort fra praktiske og kreative metoder i skolen. Hjerneforskeren går til og med så langt som å mene at skolesystemet bør forkastes.

Fredens tenker at mestring av håndverk, engasjement og utholdenhet styrker forestillingsevne, evne til å uttrykke seg, observere, reflektere, sprenge grenser – undersøke og forstå en kunstverden.

– Grunnskolen bør først og fremst sentere seg om praktisk-estetiske fag. Det er fag som er tilpasset menneskets natur.

Fredens jobber ut i fra en 30 år gammel læreretning kalt enaktivismen. Her går man bort fra fokuset på hjernen når man snakker om læring. Isteden anerkjennes menneskets følelser og handlinger som forutsetninger for evne til rasjonell tenking, forståelse og læring. Det er individet som lærer, ikke hjernen.

– Vår sensitivitet kan utvikles. Denne finjusterte menneskelige egenskapen er en enorm ressurs i alle mellommenneskelige forhold, og i møte med en verden i raskt endring. Læring er en kontinuerlig prosess som styrker barns selvfølelse. Gjennom læring blir vi oss selv, sier han.  

Videregående som satser på kreative fag

– Hos oss får elevene studiekompetanse ved å ta kreative fag, sier faglærer Mari Gressberg ved Sentrum Videregående skole i Kongsvinger.

Les også: ØSTKANTENS ORDFØRER. Han vil bringe naturen til byen og det urbane til bygda. Møt gatekunstens kurator, som blåser maleriene opp stort og brer dem over husveggene.

– Våre elever er glad i å utvikle kreativiteten sin. De er veldig interessert i tegning, men har tegnet lite i grunnskolen. Når de kommer på videregående får de mange flere timer til å holde på med dette. Tegning er grunnleggende i det de kanskje kommer til å ta seg en utdannelse innenfor. 

– Våre elever er glad i å utvikle kreativiteten sin. De er veldig interessert i tegning, men har tegnet lite i grunnskolen, sier faglærer Mari Gressberg ved Sentrum Videregående skole i Kongsvinger.

– Hva slags utdanning kan de få med kreativ bakgrunn?

– Det er nå et høyt trykk på arkitektutdanning, og mange retninger innenfor design – også interaksjonsdesign, for eksempel, den nye teknologien man bruker til spillutvikling. I tegning er de blitt flinke til å bruke mange ulike verktøy, både analoge og digitale. Det jobber vi mye med å videreutvikle hos oss. Vi hører på eleven og ser hva de kan. 

Kjerring mot strømmen

– Mange skoler går andre vei, demper tilbudet av kreative fag og retninger – de ender i beste fall som valgfag på studiespesialiserende linje. Kan du si noe om det?

– Vi har vært så heldige å ha mange søkere, det bidrar til å opprettholde tilbudet. Og så har vi hatt en lang tradisjon for kreative fag her, skolen jeg jobber for var opprinnelig en yrkesskole. 

– Fredens snakker om det biologiske mennesket og om hvordan hjernen er et problemløsningssenter og hvordan vi trenger å bli stimulert. Hvordan tar norsk skole hensyn til dette?

– Jeg har inntrykk av at det kommer an på den som driver skolen. Det har mye å si hvilket fokus de har, sier Mari Gressberg.

Også Sentrum videregående kjenner at kreative fag er truet. Det er mye fokus på real- og fellesfag. Men hvis kunstfag er så utviklende, hvorfor kutter vi da ned på dem?

– Kunstfagene er ikke en luksus, men en nødvendighet som gjør barnet i stand til å orientere seg i verden, sier den bokaktuelle hjerneforskeren Kjeld Fredens fra Danmark. 13-årige Martin Røkeberg styrker blant annet evnen til observasjon gjennom å tegne.

– Det handler mye om profitt, tror Gressberg. – De kreative fagene krever et større økonomisk fundament der og da. Men man må se profitt også i et langt perspektiv. Det er en pågående diskusjon. Vi må kjempe for å beholde den kreative utdanningen. 

Kongsvinger har vi fått en ny ungdomsskole her på 600 elever – en skole som bygger på det kreative, med mange saler og verktøy som gjør det mulig. 

– Vi er i god dialog med dem og håper at dette får positive ringvirkninger, sier Gressberg.