Kvinnens blikk på mannen er utgangspunktet Bergsrud, Spildo og Knoop har når de nå stiller ut under tittelen Kvinner som maler menn.
De er alle elever av Odd Nerdrum og plasserer seg godt innenfor Nerdrum-kitsch i form og innhold. Cathrine Bergsrud bor for tiden i Catalonia i Spania, og har reist til Bergen for å være tilstede på åpningen. Ideen til denne utstillingen ble født da Turid Spildo var på besøk hos henne en vårdag for to år siden.
Usynlige kvinner på mange plan
– Vi satt i hagen min og filosoferte, og kom inn på hvor usynlige kvinner er på mange plan her i verden, og spesielt i kunstverdenen. Turid foreslo at vi skulle stille ut sammen, med en tanke om å synliggjøre den kvinnelige billedkunstneren og snu rollene i maleriet, sier hun.
Tittelen på utstillingen, Kvinner som maler menn, ble valgt nettopp fordi Bergsrud og Spildo vil sette søkelyset på at mannlige malere som regel blir mer profilert enn kvinner. Og det er som oftest de som maler kvinneskikkelsen. Nå vil de snu rollen.
Skjønnhet er alle typer og alle aldre
En av kitschretningens idealer er nettopp å gjengi skjønnhet, men hva slags skjønnhet?
– Man må definere det, sier Bergsrud. – For meg finnes skjønnhet i alle typer aldre, kjønn og former. I et menneske kan man alltid finne noe utrolig vakkert å fremheve, selv om det kanskje ikke stemmer overens med det samfunnet har satt som norm for skjønnhet. Men jeg maler ikke fotorealistisk. Med et maleri har vi muligheten til å si så mye et fotografi ikke kan si, også når det gjelder skjønnhet. Hvis vi ser på mannsidealet bakover i kunsthistorien, blir mannen ofte malt som en helt, mens kvinnen blir malt vakker, sier hun.
Dette er roller de tre kitsch-malerne ønsker å bryte litt opp i. De vil bruke det narrativet som maleriet er, og filosofien som vektlegger det humane og evige, til å vise at mannen også har følelser.
– De skal ikke alltid ha den belastningen på seg med å fremstå som helter. Vi prøver å få et litt annet fokus på det, enn det har vært hittil.
Kjærlighetssorg er kanskje en av de få følelsene som gjør at menn tør å ikke holde masken, selv om de vil. Men det gjør vel ingenting om den masken får falle?
Den emosjonelle mannen
De tre utstillernes læremester er mest kjent for å male motiver som plasserer seg like langt fra samtidsproblematikk som fra historiske politiske strømninger. Men ved å definere konteksten for maleriene som stilles ut, etablerer Bergsrud, Spildo og Knoop de svært kitsch-tro motivene av den emosjonelle mannen som en kommentar til samtiden.
Cathrine Bergsrud mener at det som ofte går feil i kjønnsrolleproblematikken i dag, er at man ikke respekterer hverandre.
– Når en kvinne maler en mann på denne måten sier det noe om at vi kvinner kan ha forståelse for den humane siden ved menn, sier hun. – Mange menn i dag føler at de har blitt nødt til å bli tøffelhelter, og har følt seg kvalt av kvinnesaken. Men det er jo ikke meningen. Jeg er veldig opptatt av å løse slike konflikter. Samtidig jobber vi for å gjøre kvinnelige malere mer synlige. Det er et problem for billedkunsten at mannlige malere som regel får kommet tidligere i gang med karrierene sine enn kvinnene, selv om vi tar karrieren vår like seriøst.
Masken faller med kjærlighetssorg
Ett av Cathrine Bergsruds små malerier er et portrett av en Jesus-liknende skikkelse, som hun har kalt «Sønnen». Motivet er laget som en refleksjon over Jesus – som en representant for mannen og hvilket ansvar som lå på hans skuldre. Et annet av bildene hun har med i utstillingen er av en mann i kjærlighetssorg. Hun har søkt å finne fram til i maleriene sine, det tidløse. De menneskelige følelsene som ikke er bundet til verken samtid eller fortid. Og som kitschmaler empatiserer hun med mennesket i motivet.
– Kjærlighetssorg er kanskje en av de få følelsene som gjør at menn tør å ikke holde masken, selv om de vil. Men det gjør vel ingenting om den masken får falle?
Reflekterende kunst mot markedsføringsidealer
Bergsrud tenker at det er en gjenkjennelig følelse.
– Jeg tror det ville vært en stor lettelse om dagens ungdom ble like utsatt for denne typen reflekterende kunst som de blir for markedsføringens skjønnhetsidealer. Det er grusomt å tenke på hvor stor makt de sosiale mediene har.
Også noen forgreninger av det figurative maleriet finner Bergsrud kvinnediskriminerende. Det er når de maler kvinnekropper som er tatt ut av et playboymagasin. Det er ikke ekte kvinner. Nerdrums kvinneideal derimot, er en fryd.
Kvinner, slik kvinner er
– Han får oss til å akseptere et kvinner slik kvinner er. Man føler seg fantastisk som kvinne. For meg har det vært en utrolig lettelse. Så, når det dukker opp diskusjoner om hvorvidt maleriet er dødt, vil jeg svare et tydelig nei.
Men, kan en kunstretning med fortiden som ideal tilføre noe til dagens feminismedebatt? Cathrine Bergsrud mener at svaret er et like tydelig ja.
– I form av det tidløse humane, slår hun fast.
– Kitschmalere blir ofte kritisert for å henge igjen i fortiden. Jeg vil ikke akkurat si at vi henger igjen, men vi ser at historien inneholder alt vi trenger. Der kan vi se hva som fungerer og hva som ikke har fungert. Det er klart at det ligger et behov i menneskenaturen å gå fremover og finne ut av ting. Men de rent menneskelige aspektene av oss er de samme som alltid. Det kan vi ta med oss inn i tankene om like rettigheter for begge kjønn, sier hun.