Zdenka Rusova: kunst og kvinnekraft

0
316
Det er fredag kveld på Henie Onstad Kunstsenter i Bærum. Våren henger i luften. Det karakteristiske bygget trekker minner tilbake til 60-tallsfuturismen. Arkitekturen her var forut for sin med hensyn til å knytte ulike kunstformer, natur og teknologi sammen og imponerer fortsatt. Utenfor blafrer ilden lekent fra fakler som ønsker velkommen. Inne, stinn brakke. I dag feirer vi Zdenka Rusova.

Tekst og foto: Annicken Dedekam Råge

Det fremmøtte publikumet på Henie Onstad Kunstsenter møter ikke bare velformulerte taler og hyllest til en kunstners lange karriere – nå med en retrospektiv utstilling som viser 133 arbeider. Utstillingen, som er et samarbeid med Sørlandets kunstmuseum, står til 28. juli og skal deretter videre.

Det var stort fremmøte på Henie Onstad Kunstsenter fredag 29. mars da utstillingen Zdenka Rusova. Grafikkens nestor åpnet.

Har satt preg på kunstfeltet i 50 år

Født i Praha. I 1968 kom Zdenka Rusova til Norge som flyktning, og har satt sitt preg på kunstfeltet her gjennom 50 år. Utdannet Statens kunstindustrihøyskole i Praha, videre i Stuttgart. Men ikke bare som kunstner. Denne kvelden blir et sterkt møte med kvinnen i kunsten.

I 1968 kom Zdenka Rusova til Norge som flyktning, og har satt sitt preg på kunstfeltet her gjennom 50 år. Utdannet Statens kunstindustrihøyskole i Praha, videre i Stuttgart. Og videre ved Universitetet i Oslo. Foto: Thomas Brun, NTB Produksjon.

– Jeg pleier alltid å si at jeg er ikke kvinne, jeg er hunkjønn. I min art er jeg det. I dyrelivet er det slik at det er to kjønn. Det er bare i det menneskelige liv at jeg er «kvinne». Og som kvinne har man mindre verdi. Men det lever man med, sier hun.

Ville tilbake til Norge

Zdenka Rusova (f. 1939) er ikke redd for å si det som det er. At kvinnenes plass innenfor kunstverdenen ikke er lik mannens. Allerede tidlig i livet diskuterte hun med sin mor, som mente at målet for en pen jente som henne var å skulle giftes bort og få barn. Men det ville ikke Zdenka. Hun ville bli kunstner.

Det er ikke bare grafikk og en retrospektiv utstilling som møter deg på Høvikodden, Det er sterk kvinnekraft.

– Jeg skjelte ut mamma. Jeg sa til henne: du vet hva jeg vil. Og da jeg kom fra Norge første gang sa jeg til min mann: Jeg merker at det skjer noe med et menneske når man flytter. Nå skjer det noe med meg. Jeg har vært der, og jeg vil tilbake. Han sa: Jeg vil ikke til Skandinavia, jeg vil til Frankrike. Jeg sa: OK, dra til Frankrike, vi kan ha kontakt og enten kommer vi tilbake til hverandre, eller ikke. Han sa: sånn er det ikke. Jeg sa: Å nei, hvordan er det? Han sa: Du traff en annen mann i Norge.

Zdenka Rusova, Figurer, 1973.

Fra det øyeblikket følte kunstneren Zdenka Rusova seg fri.

– Okay, da reiser jeg, sa hun til mannen sin.

– Etter flere år kjente han meg ikke. Det måtte være en annen mann. Å si noe sånt er bare en frase. Han mente bare at kvinner skal «være som kvinner», sier hun oppgitt.

For første gang presenteres Zdenka Rusova (f. 1939) med en stor retrospektiv utstilling. Kunstneren er en pionér innen det grafiske feltet i Norge og kan vise til en stor og markant produksjon gjennom et langt liv.

Første kvinnelige rektor ved Statens kunstakademi

Zdenka Rusovas annerledeshet som kvinne skulle ikke bare føre henne til Norge, men videre til Universitetet i Oslo. Deretter som førsteamanuensis i grafikk ved Statens kunstakademi i 1981 og videre ved Vestlandets kunstakademi i Bergen. I 1987 ble Rusova professor og også valgt til rektor ved Statens kunstakademi. Den første kvinnelige.

Og når nåværende rektor Jørn Mortensen åpner utstillingen denne fredagskvelden på Høvikodden, kommer han ikke forbi å snakke om utfordringene kunstfeltet har i likestillingen:

Zdenka Rusova har utmerket seg som en av landets mest markante kunstnere innen tegninger og grafikk.

– Zdenka Rusova ble valgt som den første kvinnelige rektor 78 år etter at akademiet ble etablert. Men Kunstakademiet slo Universitetet i Oslo med seks år, for det var først i 1993 at Lucy Smith ble rektor, som den første kvinnelige, der, 182 år etter etableringen av universitetet, sier han.

Kunstfeltet, kanskje ikke så progressivt

Mortensen påpeker at man gjerne tenker på kunstfeltet som et progressivt felt, et felt i endring. Men institusjonen «kunst» har fortsatt noen utfordringer å jobbe med, sier han.

Lyden i Rusovas stemme når hun snakker om kvinnen som individ, vitner om at hun ikke aksepterer at «kvinne er kvinne» og at hun har ført et langt livs kamp om å få være den hun er, en kvinne i kunsten.

– Har dette manifestert seg i kunsten din?

– Antakeligvis. Jeg har alltid gått min egen vei. Og jeg har aldri laget noen kvinnekunst. Jeg har heller aldri hatt noe forbilde eller levd etter noen -isme. Jeg lever i tiden og lager bilder i tiden. Jeg går med tiden. Jeg er her i dag, i morgen et annet sted, sier hun.

Zdenka Rusova, Figurer, 1973.

Zdenka Rusova, 80 år i 2019

Straks – over sommeren – er det bursdagen hennes. Rektor Jørn Mortensen, gjør oss klar over at vi feirer, ikke bare at utstillingen med en av Norges mest prominente grafikere åpnes, men også at hun fyller 80 år i 2019. Applausen fra de mange fremmøtte runger i kunstsenteret.

Det er stor kraft i Zdenka Rusovas karakteristiske, gebrokne norsk, likesom det er stor kraft i grafikken som kurator Tone Hansen har brukt mye tid til å sette seg inn i og presenterer i en tematisk og ikke en kronologisk rekkefølge. Og utstillingen «Zdenka Rusova. Grafikkens nestor» viser et unikt håndverk, kunstverk utført i både tusj og med koldnål men også tegning.

Detalj av de fine detaljene i håndverket Zdenka Rusova er så kjent for.

En retrospektiv utstilling

– Zdenka Rusova har hatt et nært forhold til Henie Onstad Kunstsenter helt fra starten i sin karriere, hvordan har det vært å dykke ned i hennes arbeider?

– Det har vært spennende fordi det har vært gøy å oppdage hvilke tråder som har fulgt henne gjennom hele kunstnerskapet og ikke minst se hvordan det har utviklet seg. Og så få lov til å sette det sammen med et nytt blikk, som kanskje gjør at man ser Zdenka litt annerledes enn man pleier å gjøre.

Zdenka Rusova, Uten tittel 1983-84.

Kuratoren synes det har vært minst like viktig å se de nye arbeidene hennes.
– De siste arbeidene ble levert en måned før utstillingen, så de er ikke engang med i katalogen, forteller hun. – Det er gøy å kunne vise hele spekteret, fra arbeider fra tidlig 60-tall helt opp til i dag.

Vært aktiv gjennom hele livet

– Hun er en sterk kvinne og personlighet?

– Veldig sterk personlighet, og med et veldig klart forhold til seg selv. Hun kan nok tilsynelatende være litt ydmyk, men det er hun ikke. Hun vet hvilken plass hun fortjener, og det får hun nå med dette. Og det er fint for oss å kunne løfte en kunstner som har vært aktiv gjennom hele livet og vært med på å forme norsk kunstoffentlighet, avslutter Hansen.